De fleste personvernproblemer skyldes vanlige feil: feil mottaker, en glemt datamaskin, svake passord eller et klikk på feil lenke. Artikkel 32 krever «egnede tekniske og organisatoriske tiltak». Det du gjør hver dag, er en del av dem.
Passord og pålogging
- Bruk lange, unike passord. En lang setning er bedre enn et kort, vrient ord.
- Ikke bruk samme passord på jobb og privat, og del aldri passordet ditt, ikke engang med en kollega eller IT-støtten.
- Bruk en passordbehandler hvis arbeidsgiveren tillater det.
- Slå på flerfaktorautentisering (for eksempel app eller BankID) der den finnes.
- Logg ut eller lås skjermen (Windows-tast + L, eller Ctrl + Cmd + Q på Mac) hver gang du forlater datamaskinen.
Ryddig skrivebord og papir
- Ikke la papirer med personopplysninger ligge framme, ved skriveren eller i møterom.
- Bruk sikkerhetsmakulering eller lukkede beholdere for papirer med personopplysninger. Ikke kast dem i vanlig papirkurv.
- Sørg for at besøkende ikke kan lese skjermen. Vend den bort fra vinduer og kunder.
- Oppbevar notater og utskrifter i et låst skap når du går.
E-post og meldinger
- Kontroller mottakeren før du sender. Navnet i adressefeltet kan fylles ut automatisk og bli feil.
- Bruk blindkopi (Bcc) når du sender e-post til mange eksterne personer, slik at adressene deres ikke vises for alle.
- Ikke send sensitive opplysninger ukryptert. Bruk den sikre tjenesten arbeidsgiveren anviser.
- Ikke bruk privat e-post, private skytjenester eller meldingsapper til arbeidsoppgaver hvis du ikke har fått tillatelse.
- Ikke lim inn personopplysninger i AI-tjenester som arbeidsgiveren ikke har tillatt til det. Du vet ikke hvor opplysningene havner.
Hjemmekontor og reiser
- Ikke jobb med personopplysninger på åpent wifi uten beskyttet tilkobling (VPN) i tråd med arbeidsgiverens regler.
- Ikke ta med flere opplysninger enn du trenger. Ikke la datamaskin eller papirer ligge igjen i bilen eller på en bar.
- Ikke la familiemedlemmer bruke arbeidsdatamaskinen.
USB-pinner og private enheter
Ikke bruk ukjente USB-pinner. En funnet pinne kan inneholde skadelig kode. Ikke lagre arbeidsfiler på private enheter hvis det ikke er tillatt.
Phishing (nettfiske)
Phishing er svindel der noen later som de er en bank, en kollega, en leder, en leverandør eller en myndighet. Målet er å få deg til å klikke på en lenke, åpne et vedlegg eller skrive inn et passord. Det kan komme via e-post, sms, telefon eller sosiale medier.
Varselsignaler
- Det haster eller er truende: «Kontoen din stenges i dag!»
- Avsenderadressen ser nesten riktig ut, men stemmer ikke.
- Du skal logge inn via en lenke i meldingen.
- Uventet vedlegg, særlig zip-filer eller dokumenter som ber deg «aktivere innhold».
- Noen som utgir seg for å være lederen, ber om en hastebetaling eller om opplysninger.
- Språket er uvanlig, eller teksten er merkelig.
Slik gjør du
- Ikke klikk og åpne ingen vedlegg.
- Kontroller avsenderen på en annen måte, for eksempel ved å ringe et nummer du allerede har.
- Rapporter til IT eller sikkerhetsansvarlig i tråd med arbeidsgiverens rutine.
- Har du allerede klikket eller skrevet inn et passord? Si fra med en gang. Jo raskere IT får vite det, desto mindre skade. Du får ikke skylden for at du var ærlig, men å vente kan gjøre skaden mye større.
Mer om sikkerhet
Arbeidsgiveren skal ha regler, tilgangsstyring og tekniske sikringer. Du skal bruke dem. Hvis du oppdager en svakhet, for eksempel en dør som står åpen eller et system som viser for mye, si fra.