Verneombud og AMU-medlemmer må kjenne virksomhetens systematiske HMS-arbeid. Det er her de fleste arbeidsmiljøproblemer fanges opp.
Hva er systematisk HMS-arbeid?
Arbeidsmiljøloven § 3-1 og internkontrollforskriften krever at arbeidsgiver gjennomfører systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle nivåer i virksomheten. Det skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte og verneombud.
Internkontrollforskriften § 3 kaller dette internkontroll: systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i HMS-lovgivningen.
Arbeidsgiver skal blant annet:
- sette mål for HMS,
- ha oversikt over organisasjonen og hvem som har ansvar, oppgaver og myndighet,
- kartlegge farer og problemer, vurdere risiko og lage planer og tiltak,
- vurdere arbeidsmiljøet når virksomheten endres,
- ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge brudd på kravene,
- jobbe systematisk med å forebygge og følge opp sykefravær,
- følge med på arbeidsmiljøet og de ansattes helse når risikoen tilsier det,
- gjennomgå og overvåke at HMS-arbeidet virker.
Kravet til dokumentasjon
Internkontrollforskriften § 5 sier at dokumentasjonen skal stå i forhold til virksomhetens art, aktiviteter, risiko og størrelse. Skriftlig skal virksomheten minst ha:
- målene,
- oversikt over organisasjonen og ansvarsfordelingen,
- kartleggingen av farer og risiko, med planer og tiltak,
- rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge regelbrudd,
- gjennomgangen av internkontrollen.
Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontrollen (internkontrollforskriften § 4), og verneombudet skal trekkes inn når systemet bygges opp og drives (§ 6-2).
Risikovurdering i fire steg
Opplæringen av verneombud skal gi kunnskap til å gjøre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold (forskriften § 3-18).
- Kartlegg. Gå gjennom arbeidsplassen og arbeidsoppgavene. Hva kan gå galt? Spør de som utfører arbeidet.
- Vurder risiko. Hvor sannsynlig er det, og hvor alvorlig blir følgene?
- Lag en plan. Hvilke tiltak, hvem er ansvarlig, og når skal det være gjort?
- Følg opp. Er tiltakene gjort? Virker de? Vurder på nytt når noe endres.
Bruk gjerne denne rekkefølgen på tiltak: fjern faren, bytt til noe mindre farlig, sikre teknisk, organiser arbeidet bedre, og bruk personlig verneutstyr til slutt.
Hva skal du se etter?
Forskriften § 3-18 nevner temaer opplæringen skal dekke:
- Fysiske faktorer: ergonomi, støy og inneklima.
- Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø: kommunikasjon, ledelse, medvirkning, konflikter, stress, mobbing, trakassering, vold og trusler.
- Kjemikalier og biologisk materiale: hvis de brukes, skal det gis opplæring i helsefarene.
- Arbeidsmiljøloven og andre aktuelle regler.
Verneombudets og AMUs rolle
- Arbeidsgiver har ansvaret for HMS-arbeidet og risikovurderingen. Verneombudet overtar ikke ansvaret.
- Verneombudet deltar i kartleggingen og kjenner forholdene i sitt område.
- AMU behandler oppbygging og vedlikehold av systemet, ser på rapporter om ulykker og nestenulykker, og følger med på at tiltakene blir gjennomført.
- Arbeidstakerne har plikt til å medvirke (arbeidsmiljøloven § 2-3 og internkontrollforskriften § 4).
Husk
- Systematisk HMS-arbeid skjer i samarbeid med de ansatte og verneombudene.
- Mål, organisasjon, risikovurdering, avviksrutiner og gjennomgang skal dokumenteres skriftlig.
- Risikovurdering: kartlegg, vurder, planlegg, følg opp.
- Arbeidsgiver har ansvaret, verneombud og AMU er med og følger opp.