Arbeidsmiljø handler ikke bare om maskiner og kjemikalier. Hvordan arbeidet organiseres, og hvordan folk behandler hverandre, er like viktig. Reglene står i 2 kap. AFS 2023:2.
Viktige begreper
- Organisatorisk arbeidsmiljø er vilkår og forutsetninger for arbeidet, som ledelse og styring, kommunikasjon, delaktighet, handlingsrom, fordeling av arbeidsoppgaver samt krav, ressurser og ansvar.
- Sosialt arbeidsmiljø er sosialt samspill, samarbeid og sosial støtte fra sjefer og kolleger.
- Krav i arbeidet er de delene av arbeidet som krever gjentatt innsats, for eksempel arbeidsmengde og tidsfrister.
- Ressurser er det som hjelper til å nå målene eller klare kravene, for eksempel kompetanse, bemanning, tydelige mål, tilbakemelding, kontroll over eget arbeid og støtte.
- Usunn arbeidsbelastning er når kravene mer enn midlertidig er større enn ressursene. Det blir usunt hvis det varer lenge og hvilen er for liten.
Kunnskap hos sjefer
Arbeidsgiveren skal sørge for at sjefer og arbeidsledere har kunnskap om hvordan man forebygger og håndterer usunn arbeidsbelastning og krenkende særbehandling (§ 4). Arbeidsgiveren skal også skape forutsetninger for å bruke kunnskapen, for eksempel tilstrekkelige fullmakter, rimelig arbeidsbelastning og støtte i lederrollen.
Mål
Arbeidsgiveren skal ha mål for det organisatoriske og sosiale arbeidsmiljøet (§ 5). Målene skal fremme helse og øke evnen til å motvirke ubehag og sykdom. Arbeidstakerne skal få medvirke når målene utarbeides og skal kjenne dem. Målene skal være skriftlige ved ti eller flere arbeidstakere.
Arbeidsbelastning
Oppgaver og fullmakter skal ikke gi usunn arbeidsbelastning. Ressursene skal tilpasses kravene (§ 6). Arbeidsgiveren skal også sørge for at arbeidstakerne vet:
- hvilke arbeidsoppgaver de skal utføre
- hvilket resultat som skal oppnås
- om arbeidet skal gjøres på en bestemt måte
- hva som skal prioriteres når tiden ikke strekker til
- hvem de kan vende seg til for hjelp og støtte
Hvis arbeidet er sterkt psykisk belastende, skal arbeidsgiveren sette i verk tiltak for at det ikke fører til sykdom (§ 8). Hvordan arbeidstiden legges, for eksempel skiftarbeid, nattarbeid og lange vakter, skal ikke føre til helseskade (§ 9).
Krenkende særbehandling
Krenkende særbehandling (kränkande särbehandling) er handlinger som rettes mot en eller flere arbeidstakere på en krenkende måte, og som kan føre til sykdom eller til at noen holdes utenfor fellesskapet på arbeidsplassen.
Arbeidsgiveren skal:
- gjøre det klart at det ikke aksepteres i virksomheten (§ 10), gjerne i en skriftlig policy
- sette i verk tiltak mot forhold som kan gi opphav til det, for eksempel konflikter og høy arbeidsbelastning
- sørge for at det finnes rutiner som viser hvem som tar imot informasjon, hva mottakeren gjør, og hvordan den som er utsatt, raskt kan få hjelp (§ 11)
- gjøre rutinene kjent for alle
Den som utreder, skal ha tilstrekkelig kompetanse, være upartisk og ha de berørtes tillit. Arbeidsmiljølovgivningen skal forebygge sykdom. Den regulerer ikke erstatning eller skyld.
Dette må du fortsatt gjøre selv
Kunnskap er ikke nok. Du må sørge for at arbeidet er rimelig fordelt, at de ansatte vet hvem de kan vende seg til, og at rutinene fungerer når noe skjer.