Arbeidsgiveren kan ikke gjøre alt selv. I større virksomheter fordeles arbeidsmiljøoppgavene til sjefer, arbeidsledere og andre. Reglene om dette står i §§ 9 og 10 AFS 2023:1 og i vedlegg 1 til forskriften.
Fordele oppgavene
Arbeidsgiveren skal fordele oppgavene i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet til én eller flere sjefer, arbeidsledere eller andre arbeidstakere. Oppgavefordelingen skal være skriftlig hvis det er ti eller flere arbeidstakere.
Den som får oppgaver, skal ha:
- nok personer til at oppgavene rekkes å utføre
- de fullmaktene og ressursene som trengs
- tilstrekkelig kunnskap om reglene, om risikoene i arbeidsmiljøet og om hvordan sykdom og ulykker forebygges
Fullmakter betyr retten til å treffe beslutninger og sette i verk tiltak. Ressurser kan være penger, personale, utstyr, lokaler, tid og kunnskap.
Ansvaret forsvinner ikke
Det viktigste å huske: arbeidsgiveren har alltid ansvaret, også når oppgaver er fordelt. Hvis en sjef får en oppgave uten de fullmaktene eller ressursene som trengs, skal vedkommende kunne vende seg til sin sjef og be om en endring eller si fra seg oppgaven. Oppgavene bør beskrives så tydelig at alle vet hvem som skal gjøre hva.
Hva den som har oppgaver, skal få
Etter vedlegg 1 skal den som har arbeidsmiljøoppgaver, få tilgang til arbeidsskader som er meldt til Försäkringskassan (den svenske trygdeetaten) og til informasjon om forebyggende tiltak. Vedkommende skal kjenne til eventuelle krav fra Arbetsmiljöverket. Vedkommende skal også få si sin mening om blant annet risikovurderinger, tiltak, verneutstyr og valg av bedriftshelsetjeneste.
Kunnskap hos alle arbeidstakere
Alle arbeidstakere skal ha tilstrekkelig kunnskap om arbeidet og risikoene i det (§ 10). Ofte trengs ny kunnskap når arbeidsoppgaver, utstyr eller metoder endres, eller etter langt fravær. Hvis arbeidet har alvorlige risikoer, skal det finnes skriftlige instrukser for hvordan det utføres trygt. De skal være tilpasset målgruppen og holdes oppdatert. Etter arbetsmiljölagen 3 kap. 3 § får bare den som har fått tilstrekkelige instrukser, komme inn i områder med påtakelig risiko.
Innføringen skal tilpasses personen, for eksempel alder, erfaring og språkkunnskaper. Da sørger du for at instruksene er forstått.
Bedriftshelsetjeneste
Hvis kompetansen i virksomheten ikke strekker til, skal arbeidsgiveren bruke bedriftshelsetjeneste (företagshälsovård) eller tilsvarende sakkyndig hjelp utenfra (§ 15). Det gjelder både det systematiske arbeidsmiljøarbeidet og arbeidstilpasning og rehabilitering. Etter arbetsmiljölagen 3 kap. 2 c § er bedriftshelsetjenesten en uavhengig ekspertressurs innen arbeidsmiljø og rehabilitering. Arbeidsgiveren skal gi den informasjon om risikoer og om hvem som er utpekt til førstehjelp, brannslokking og evakuering (§ 16).
Dette må du fortsatt gjøre selv
Å bruke en ekspert fjerner ikke ansvaret. Du må selv sørge for at oppgavene er fordelt, at de som har fått dem, klarer dem, og at de ansatte får innføring og instrukser.