Arbeidstilsynet er statens tilsynsmyndighet for arbeidsmiljøet. Kjenner du måten de arbeider på, er du bedre forberedt.
Hvordan fungerer tilsyn?
Arbeidstilsynet velger ut virksomheter ut fra risiko, bransje og meldinger de får. Et tilsyn kan skje:
- som kontroll på stedet, ofte uten forvarsel,
- som skriftlig tilsyn der du må sende inn dokumentasjon,
- etter melding fra ansatte, verneombud eller andre, eller etter en alvorlig ulykke.
Du har plikt til å gi tilsynet tilgang og de opplysningene de ber om. Tilsynet kan også ta prøver og kreve dokumentasjon. Et tilsyn går ofte gjennom internkontrollen din: risikovurderinger, handlingsplaner, opplæring og hvordan du følger opp avvik. Kan du vise oppdatert dokumentasjon, står du sterkere.
Hvilke reaksjoner kan Arbeidstilsynet bruke?
Fra mild til streng:
- Veiledning: råd og informasjon om hva som må rettes.
- Pålegg (aml § 18-6): vedtak som sier at du må rette opp et forhold innen en frist. Pålegget kan påklages.
- Tvangsmulkt (§ 18-7): et pengebeløp du må betale for hver dag, uke eller måned et pålegg ikke er oppfylt etter fristen, eller som en engangsmulkt.
- Stansing (§ 18-8): Arbeidstilsynet kan stanse virksomheten helt eller delvis når et pålegg ikke er fulgt innen fristen. Ved overhengende fare kan de stanse arbeidet uten at det er gitt pålegg først.
- Overtredelsesgebyr (§ 18-10): et økonomisk gebyr til virksomheten når noen som handler på vegne av den, uaktsomt eller forsettlig har brutt loven eller forskriftene. Gebyret kan være inntil 50 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) eller 4 prosent av årsomsetningen, det høyeste av de to. Fra 1. juli 2025 kan Arbeidstilsynet også gi gebyr på inntil 25 G til den som leder virksomheten, ved forsettlige eller grovt uaktsomme brudd (§ 18-10 a).
- Politianmeldelse og straff (§ 19-1): alvorlige brudd kan anmeldes til politiet. Arbeidsgiver og den som leder virksomheten kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år for forsettlige eller uaktsomme brudd. Under særlig skjerpende omstendigheter, for eksempel alvorlig fare for liv eller helse, kan straffen bli fengsel inntil fem år.
Når Arbeidstilsynet vurderer overtredelsesgebyr, legger de blant annet vekt på hvor alvorlig bruddet er, graden av skyld, om det er gjentatt, og hvilken fordel virksomheten har hatt av bruddet.
Hva skjer ved et pålegg?
- Les vedtaket nøye. Det sier hva du må gjøre og når.
- Rett opp forholdet innen fristen, og dokumenter det.
- Meld tilbake til Arbeidstilsynet at pålegget er fulgt.
- Er du uenig, kan du klage, men innen klagefristen. Klagen utsetter ikke nødvendigvis plikten til å rette opp.
- Ta med verneombudet og de ansatte, og lær av saken.
Hva gjør deg best forberedt?
- Oppdatert risikovurdering og handlingsplan som er fulgt.
- Dokumentert opplæring av deg selv, lederne og de ansatte.
- Fungerende verneombud, AMU og BHT der det er krav.
- Rutiner for avvik, varsling og sykefravær.
- Arbeidstidsoversikter som viser overtid og hvile.
- Åpenhet og god kontakt med Arbeidstilsynet.
Personlig ansvar
Som daglig leder kan du personlig bli holdt ansvarlig, ved siden av virksomheten. Å ha tatt dette kurset er ingen garanti mot reaksjoner. Det du faktisk gjør i virksomheten din, avgjør.
Husk
- Reaksjoner fra veiledning til gebyr og politianmeldelse.
- Pålegg skal følges innen fristen.
- Dokumentasjon er det viktigste beviset på at du jobber systematisk.
- Ledere kan holdes personlig ansvarlige.