Risikovurdering er kjernen i HMS-arbeidet. Du finner ut hva som kan gå galt, hvor alvorlig det kan bli, og hva du gjør med det. Kravet følger av arbeidsmiljøloven § 3-1 og internkontrollforskriften § 5.
De fire stegene
- Kartlegg farer og problemer. Gå gjennom arbeidsplassen og arbeidsoppgavene. Se på maskiner, kjemikalier, løft, arbeidstid, stress, vold og trusler, og alenearbeid. Spør de ansatte og verneombudet. De vet ofte best hvor det skurrer.
- Vurder risiko. Ta hver fare og spør: Hvor sannsynlig er det at det skjer? Hvor alvorlig blir følgene? Mange bruker en risikomatrise med sannsynlighet på den ene aksen og konsekvens på den andre. Høy sannsynlighet og alvorlig konsekvens gir høy risiko.
- Lag en handlingsplan. Beskriv tiltakene, hvem som er ansvarlig og når de skal være gjennomført.
- Følg opp. Sjekk at tiltakene er gjort og at de virker. Gjør en ny vurdering ved endringer.
Hvem skal være med?
Risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med de ansatte, verneombud og tillitsvalgte. Er virksomheten tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, kan den hjelpe deg. Arbeidsgiver har likevel ansvaret.
Velg riktige tiltak
Når du har funnet en risiko, bør du tenke i denne rekkefølgen:
- Fjern faren helt, for eksempel ved å slutte å bruke et farlig stoff.
- Bytt ut med noe mindre farlig.
- Skjerm eller sikre med tekniske tiltak, for eksempel vern på maskiner eller avsug.
- Organiser arbeidet bedre, for eksempel med pauser, opplæring og rutiner.
- Personlig verneutstyr kommer til slutt. Det er siste utvei, fordi det bare beskytter den som bruker det, og bare når det brukes riktig.
Eksempel
Et lager har tungt manuelt løft av pallevarer. Faren er belastningsskader. Sannsynligheten er høy fordi løftene skjer daglig, og konsekvensen er alvorlig fordi skader kan gi langvarig sykefravær. Tiltak: innkjøp av løftehjelpemiddel (teknisk tiltak), opplæring i løfteteknikk (organisatorisk tiltak), og en frist og en ansvarlig i handlingsplanen.
Når skal du oppdatere?
- Jevnlig, så vurderingen ikke blir gammel.
- Ved endringer: nye maskiner, nye arbeidsmetoder, nye stoffer, omorganisering, nye lokaler.
- Etter ulykker og nestenulykker.
- Når ansatte eller verneombud melder fra om nye forhold.
Dokumentasjon
Kartleggingen, risikovurderingen og handlingsplanen skal være skriftlige (internkontrollforskriften § 5). Da kan du vise hva du har gjort, du glemmer ikke tiltak, og Arbeidstilsynet kan se at du jobber systematisk. Dokumentet trenger ikke være langt, men det må være konkret.
Vanlige feil
- Risikovurderingen gjøres en gang og legges i en skuff.
- Den bare nevner at det finnes risiko, uten tiltak.
- Tiltak har ingen ansvarlig eller frist.
- De ansatte er ikke med.
- Psykososiale forhold, som arbeidsmengde og konflikter, blir glemt.
Husk
- Kartlegg, vurder, lag plan, følg opp.
- De ansatte og verneombudet skal være med.
- Fjern faren først. Personlig verneutstyr kommer sist.
- Oppdater ved endringer og etter hendelser.